I årtusener har krydderurter blitt brukt til å forbedre kokekunsten, og brukt i riktige mengder er krydderurter delikate og variasjonsrike tilsetninger til mat og drikke. Med friske krydderurter av egen avling, litt fantasi og nysgjerrighet har du alltid muligheten til å gjøre nye kulinariske oppdagelser.
I denne ukens hagetips tar vi for oss noen flere av de vanligste krydderurtene. Selv om dette er velkjente planter for de fleste, kan det være fint å se litt nærmere på hvordan de kan dyrkes og noen forslag på hvordan de kan brukes.
Persille er den best kjente av alle pynteurter i vesten. Den er en svært anvendelig krydderurt og brukes både som pynt og smakstilsetting. Kruspersillen er gjerne den som brukes mest til pynt, mens den flatbladete eller bredbladete arten, kalt fransk persille eller italiensk persille, anbefales til matlaging.
Persille er en sulten plante som liker god, dyp jord, ikke for lett og ikke for sur. Den trenger jevn fuktighet og foretrekker litt skygge. Persille er også ideell å dyrke i potter. Bruk en blanding av bark, torvstrø og sand. Bare den får vann og næring og blir klippet, trives den til og med innendørs i vinduskarmen.
Persille egner seg godt til å blande med andre krydderurter og er en av urtene i franske ”fines herbes” sammen med gressløk, kjørvel og fransk estragon.
Den er fin som fyll i både fisk og kjøtt og den passer godt sammen med hvitløk. Når persille brukes i maten, fremhever den smaken på andre urter. I milde retter blir smaken best hvis den tilsettes like før maten er ferdig kokt eller stekt.
Persille gir fin smak til kryddersmør og sauser. Prøv også persille sprøstekt i halvparten olje og smør.
Gressløk er en av verdens eldste urter. Den var en favoritt i Kina allerede 3000 år f.Kr. og har vært dyrket i europeiske hager siden det 16. århundre. I hagen trives gressløken best hvis den plantes minst 15 cm fra andre planter i rik, fuktig jord på et solrikt sted. Den vokser fint i potter ute eller i vinduskarmen, og trives godt i en verandakasse hvis den står i delvis skygge.
Gressløk smaker godt i de fleste salater og er herlig i retter med egg, for eksempel hardkokte egg, eggerøre, omelett, urtepai osv. Kalde sauser og dressinger med rømme, majones eller eddik og olje smaker godt når de friskes opp med gressløk. Den gir også god smak til potetretter som potetmos, gratinerte poteter, råstekte potetskiver, ovnsbakte potetbåter osv. Gressløk passer godt sammen med kokt, stekt, ovnsbakt, grillet fisk og hører til i fiskesuppe. Prøv den også til grillet lam.
Gressløk tilsettes mot slutten av koketiden, ellers forsvinner smaken. Det er enkelt og greit å fryse hakket gressløk i isterninger.
Rosmarin krever godt drenert jord på et avskjermet solrikt sted i hagen. Den tåler frost, men kan gjerne gis litt ekstra beskyttelse mot væte og kulde om vinteren. Rosmarin trives også godt i potter. Bruk en blanding av bark, sand og torvstrø og pass på at jordblandingen har god drenering. Ikke gi for mye vann og vent med å gjødsle til etter blomstringen.
Rosmarin er eviggrønn, og er du ikke for grådig, kan du plukke friske blader hele året.
Rosmarin er en av de mest anvendelige krydderurtene, men den må brukes med forsiktighet til en blir kjent med smaken. Bruk små mengder og bland den gjerne med timian, persille og hvitløk. Det er viktig at bladene finklippes, hakkes eller støtes i morter. Rosmarin brukes til kjøtt, særlig lam, men også svin og vilt. Den brukes også i gryteretter, tomatsauser, ovnsstekt fisk, ris, salat, eggeretter, epler, vinbowler, styrkedrikker, eddik og olje. Prøv et lite dryss på stekte eller bakte poteter, kokt spaghetti og ris. Litt, men bare litt, rosmarin gir spennende smak til brød og rundstykker. Legger du en rosmarinkvist på den varme grillen, gir den en nydelig aroma.
Mynten har vært satt stor pris på helt siden oldtiden, minst. Mynteslekten er stor. Duft og smak varierer, men fellestrekket er at mynten er sjenerøs. Myntene er flerårige og hardføre. De trives i sol eller halvskygge, gjerne også på en fuktig vokseplass. Mynte er en av de plantene som sprer seg over alt hvis den får muligheten til det. For å unngå dette, kan du plante mynte i en stor, nedgravd bøtte uten bunn. Mynte passer også fint i potter. Pass på at potten er stor nok og bruk helst kompostjord. Sett potten i halvskygge, pass på at den ikke tørker ut og gi den gjødsel regelmessig i vekstsesongen. For å få finere planter kan du grave mynten opp, dele den og plante på nytt hvert tredje år
Grønnmynte er den mynten som dyrkes mest. Den har blanke, grønne, litt krusete og spisse blader med sagtaggete kanter. Den er fin til myntesaus, myntegelé og te.
Ingefærmynte, også kalt gullmynte, har brokete, gylne/grønne blader. Den har en delikat, varm myntesmak og passer godt i salater og tomatretter.
Eplemynte har runde, hårete blader og dufter en kombinasjon av mynte og eple. Den er mer dempet enn andre mynter og passer derfor godt i matlagingen.
Mynte inngikk i mange kjærlighetsbrygg. Det ble sagt at den virker stimulerende på energi og livslyst, samtidig som den hjalp mot både impotens og frigiditet. En god myntete lages ved å la 1 ss frisk mynte koke opp med en stor kopp vann og deretter trekke i 5 minutter. Sil den og tilsett sukker eller honning.
Du kan også lage isterninger av myntete og bruke disse i drikke, for eksempel eplesaft, på varme sommerdager. Alle typer epledesserter og eplekaker blir enda bedre med mynte. Eplegele med mynte smaker nydelig. Iskrem servert med eplesaus med mynte anbefales også. Myntesmør er pikant på kokte poteter, gulrøtter, erter og bønner. Prøv også litt peppermynte sammen med de andre krydderurtene neste gang du lager lettrømme-urtedressing/saus.
Krydderurter – en fest for sansene.
Krydderurtene er ikke bare en fryd for ganen. De representerer også en verden av spennende duft og aroma. Dette kommer blant annet av at de har stort innhold av mineraler og eteriske oljer. Innholdsstoffene stimulerer appetitten og gjør maten lettere fordøyelig. Vandrer du blant krydderurter, frigjøres stadig de herligeste dufter ved en lett berøring.
Mange krydderurter har vakkert bladverk, ofte i fine fargenyanser, og vakre blomster. Satt sammen i grupper, kan det bli fine sammenplantninger til glede for øye og sinn. Når du er omgitt av vakre planter og krydderdufter er det lett å slappe av.
I denne ukens hagetips tar vi for oss noen flere av de vanligste krydderurtene. Selv om dette er velkjente planter for de fleste, kan det være fint å se litt nærmere på hvordan de kan dyrkes og noen forslag på hvordan de kan brukes.
Persille er den best kjente av alle pynteurter i vesten. Den er en svært anvendelig krydderurt og brukes både som pynt og smakstilsetting. Kruspersillen er gjerne den som brukes mest til pynt, mens den flatbladete eller bredbladete arten, kalt fransk persille eller italiensk persille, anbefales til matlaging.
Persille er en sulten plante som liker god, dyp jord, ikke for lett og ikke for sur. Den trenger jevn fuktighet og foretrekker litt skygge. Persille er også ideell å dyrke i potter. Bruk en blanding av bark, torvstrø og sand. Bare den får vann og næring og blir klippet, trives den til og med innendørs i vinduskarmen.
Persille egner seg godt til å blande med andre krydderurter og er en av urtene i franske ”fines herbes” sammen med gressløk, kjørvel og fransk estragon.
Den er fin som fyll i både fisk og kjøtt og den passer godt sammen med hvitløk. Når persille brukes i maten, fremhever den smaken på andre urter. I milde retter blir smaken best hvis den tilsettes like før maten er ferdig kokt eller stekt.
Persille gir fin smak til kryddersmør og sauser. Prøv også persille sprøstekt i halvparten olje og smør.
Gressløk er en av verdens eldste urter. Den var en favoritt i Kina allerede 3000 år f.Kr. og har vært dyrket i europeiske hager siden det 16. århundre. I hagen trives gressløken best hvis den plantes minst 15 cm fra andre planter i rik, fuktig jord på et solrikt sted. Den vokser fint i potter ute eller i vinduskarmen, og trives godt i en verandakasse hvis den står i delvis skygge.
Gressløk smaker godt i de fleste salater og er herlig i retter med egg, for eksempel hardkokte egg, eggerøre, omelett, urtepai osv. Kalde sauser og dressinger med rømme, majones eller eddik og olje smaker godt når de friskes opp med gressløk. Den gir også god smak til potetretter som potetmos, gratinerte poteter, råstekte potetskiver, ovnsbakte potetbåter osv. Gressløk passer godt sammen med kokt, stekt, ovnsbakt, grillet fisk og hører til i fiskesuppe. Prøv den også til grillet lam.
Gressløk tilsettes mot slutten av koketiden, ellers forsvinner smaken. Det er enkelt og greit å fryse hakket gressløk i isterninger.
Rosmarin krever godt drenert jord på et avskjermet solrikt sted i hagen. Den tåler frost, men kan gjerne gis litt ekstra beskyttelse mot væte og kulde om vinteren. Rosmarin trives også godt i potter. Bruk en blanding av bark, sand og torvstrø og pass på at jordblandingen har god drenering. Ikke gi for mye vann og vent med å gjødsle til etter blomstringen.
Rosmarin er eviggrønn, og er du ikke for grådig, kan du plukke friske blader hele året.
Rosmarin er en av de mest anvendelige krydderurtene, men den må brukes med forsiktighet til en blir kjent med smaken. Bruk små mengder og bland den gjerne med timian, persille og hvitløk. Det er viktig at bladene finklippes, hakkes eller støtes i morter. Rosmarin brukes til kjøtt, særlig lam, men også svin og vilt. Den brukes også i gryteretter, tomatsauser, ovnsstekt fisk, ris, salat, eggeretter, epler, vinbowler, styrkedrikker, eddik og olje. Prøv et lite dryss på stekte eller bakte poteter, kokt spaghetti og ris. Litt, men bare litt, rosmarin gir spennende smak til brød og rundstykker. Legger du en rosmarinkvist på den varme grillen, gir den en nydelig aroma.
Mynten har vært satt stor pris på helt siden oldtiden, minst. Mynteslekten er stor. Duft og smak varierer, men fellestrekket er at mynten er sjenerøs. Myntene er flerårige og hardføre. De trives i sol eller halvskygge, gjerne også på en fuktig vokseplass. Mynte er en av de plantene som sprer seg over alt hvis den får muligheten til det. For å unngå dette, kan du plante mynte i en stor, nedgravd bøtte uten bunn. Mynte passer også fint i potter. Pass på at potten er stor nok og bruk helst kompostjord. Sett potten i halvskygge, pass på at den ikke tørker ut og gi den gjødsel regelmessig i vekstsesongen. For å få finere planter kan du grave mynten opp, dele den og plante på nytt hvert tredje år
Grønnmynte er den mynten som dyrkes mest. Den har blanke, grønne, litt krusete og spisse blader med sagtaggete kanter. Den er fin til myntesaus, myntegelé og te.
Ingefærmynte, også kalt gullmynte, har brokete, gylne/grønne blader. Den har en delikat, varm myntesmak og passer godt i salater og tomatretter.
Eplemynte har runde, hårete blader og dufter en kombinasjon av mynte og eple. Den er mer dempet enn andre mynter og passer derfor godt i matlagingen.
Mynte inngikk i mange kjærlighetsbrygg. Det ble sagt at den virker stimulerende på energi og livslyst, samtidig som den hjalp mot både impotens og frigiditet. En god myntete lages ved å la 1 ss frisk mynte koke opp med en stor kopp vann og deretter trekke i 5 minutter. Sil den og tilsett sukker eller honning.
Du kan også lage isterninger av myntete og bruke disse i drikke, for eksempel eplesaft, på varme sommerdager. Alle typer epledesserter og eplekaker blir enda bedre med mynte. Eplegele med mynte smaker nydelig. Iskrem servert med eplesaus med mynte anbefales også. Myntesmør er pikant på kokte poteter, gulrøtter, erter og bønner. Prøv også litt peppermynte sammen med de andre krydderurtene neste gang du lager lettrømme-urtedressing/saus.
Krydderurter – en fest for sansene.
Krydderurtene er ikke bare en fryd for ganen. De representerer også en verden av spennende duft og aroma. Dette kommer blant annet av at de har stort innhold av mineraler og eteriske oljer. Innholdsstoffene stimulerer appetitten og gjør maten lettere fordøyelig. Vandrer du blant krydderurter, frigjøres stadig de herligeste dufter ved en lett berøring.
Mange krydderurter har vakkert bladverk, ofte i fine fargenyanser, og vakre blomster. Satt sammen i grupper, kan det bli fine sammenplantninger til glede for øye og sinn. Når du er omgitt av vakre planter og krydderdufter er det lett å slappe av.
