Fastens roser

Orientjulerose, Helleborus orientalis, og hybridjulerose, Helleborus x hybridus, kalles i England Lenten rose, som kan oversettes til Fastens rose. Navnet har de nok fått fordi de vanligvis blomstrer i fastetiden.

Her i landet kaller vi stort sett alle Helleborus for juleroser, men den egentlige julerosen er den hvitblomstrende Helleborus niger. Den blomstrer ofte ved juletider, men finnes i flere sorter, og blomstringstiden kan variere innenfor perioden desember – mars.
Om du lurer på hvorfor planten som har hvite blomster har fått det botaniske navnet niger, kommer det av at roten er svart.

I England, der Helleborus var populære allerede i viktoriatiden, har interessen for hybridjuleroser, etter lenge å ha vært heller laber, gått rett til værs de siste 10-15 årene. De siste 20 – 25 årene har hengivne Helleborus-dyrkere gjort enorme framskritt i kryssing og dyrking av nye hybrider.
Utvalget av Helleborus-hybrider øker år for år. Tidligere fikk hver ny variant som kom på markedet sitt eget navn, men nå er det så mange varianter, at en i noen tilfeller heller gir navn til hybridgrupper. Det dyrkes stadig fram nye, fantastisk flotte varianter og utvalget en kan finne i handelen i England, er betydelig større enn her til lands.

Når det er sagt, må det sies at utvalget som er å få kjøpt her i landet også øker, selv om den som har oppdaget hybridjulerosenes mangfold og skjønnhet, synes det går litt sakte. Arne Geir Sannarnes på Sotra er en Helleborus-entusiast som virkelig har ”tatt skjeen i egen hånd”. Han krysser fram og dyrker mange fantastisk flotte Helleborus-hybrider i hagen sin på Straume. Dette krever stor tålmodighet, da det tar 3 – 4 år fra en sår til plantene blomstrer første gang, og en kan se hvordan blomstene blir.

Det er fremdeles langt mellom de virkelige ”godbitene” i handelen. Men kanskje er vi spesielt heldige her i Bergensområdet, som har relativt kort vei til både Hagesenteret på Sotra og Eides Stauder på Askøy, som begge er kjent for at de fra tid til annen har sjeldne og vakre Helleborus-hybrider for salg. En og annen Helleborus-godbit kan sikkert dukke opp i andre hagesentre også, så det gjelder å følge godt med nå framover.

Hva er det så som gjør ”Fastens roser” så attraktive?
- De blomstrer i månedsvis, fargespekteret er imponerende – fra lysende hvitt til mørkeste blåsvart, og mellom disse ytterpunktene, utallige nyanser av rosa, rosenrødt, burgunder, gult og grønt. Blomstene har ofte prikker i kontrastfarger som danner nydelige mønstre på innsiden av blomsterbladene.
Blomstene kan være enkle eller fylte, skålformede, og de vender som oftest litt nedover slik at det første vi ser er baksiden av blomstene. Det er dette som gjør disse blomstene så ”mystiske” og uforutsigbare. Dette litt hemmelige er halve sjarmen deres, og alle som er glad i hybridjuleroser, forstår gleden en opplever når en sakte vender blomsten opp, slik at en kan se den fantastiske innsiden.

Hvis du er på jakt etter nye hybridjuleroser, - eller skal vi kalle dem ”Fastens roser”, er mars en fin tid å skaffe seg slike. Da står plantene med knopper eller blomster, og du kan se hvordan blomstene ser ut før du bestemmer deg for om du vil kjøper planten.

Orientjulerosene og hybridjulerosene trives stort sett i all vanlig hagejord, så lenge de ikke står for tørt om sommeren eller for vått om vinteren. De trives både i sol og halvskygge. Blomstringen blir ofte rikest med en solrik plassering, men en må da passe på at jorden er dyp og ikke blir for tørr i sommerhalvåret. For å unngå at plantene blir angrepet av sopp, bør en også plante dem slik at de får god luftsirkulasjon rundt seg.

Helleborus har vakkert vintergrønt bladverk. Det finnes også hybrider med mørke, nesten svarte stilker og blad. På orient- og hybridjulerosene bør fjorårets stilker og blad klippes og fjernes i januar. Dette reduserer faren for sykdom på plantene.
Helleborus liker ikke å bli flyttet eller delt. En godt ”voksen” plante kan ha opptil 50 blomster og er et imponerende syn.

Helleborus som trives, sår seg gjerne selv. Vil en unngå selvsåing, må visne blomster klippes vekk før frøene blir modne. Helleborus spirer lettest hvis frøene såes så snart de er modne. Så frøene direkte i bedet eller i en potte med sandblandet jord. Dekk frøene med et tynt lag jord eller grus. Plasser potten på et skyggefullt sted og pass på at jorden ikke tørker ut. Frøene spirer i løpet av seinhøsten/vinteren.

Prydgress - en fryd for øyet

Som nevnt i vårt første hagetips, er det tre familier innenfor det vi kaller prydgress: gressfamilien, Poaceae, starrfamilien, Cyperaceae og sivfamilien, Juncaceae.
Disse tre familiene finnes over hele verden og omfatter til sammen mange tusen arter. Til gressfamilien regnes ca. 9000 arter, innenfor starrfamilien finnes ca. 4000 arter og sivfamilien, som er den minste, består av ca. 400 arter.

Selv om bare en liten prosent av disse blir brukt som prydgress, er det veldig mye å velge i og vi kan kun gi noen få ”smakebiter” i dette hagetipset.

Gressfamilien.
Innenfor gruppen Miscanthus sinensis (silkekinagress) finnes det mange høye, usedvanlig vakre sorter, og disse er flotte representanter for gressfamilien.
Her får du noen eksempel:

Silkekinagress ’Malepartus’, 160-180 cm høyt, danner tette tuer av lange, smale, overhengende, hvitstripete blader. Får elegante rød/sølvglinsende aks om høsten.
Sorten ’Kleine Fontäne’ er en god sort med tidlig blomstring og blir ca. 160 cm høy. Silkekinagress ’Nishidake’, 150-180 cm høyt, har brede, overhengende blader med lys midtstripe. Denne sorten er en av de beste silkekinagressene for våre forhold.

Det finnes kinagress, Miscanthus, som kan bli opptil 250-300 cm høyt, slik som kjempekinagress, Miscanthus floridulus. Kjempekinagress selges ofte under sortsnavnet ’Giganteus’.

Kinagress/silkekinagress egner seg godt som solitær på lune steder i sol eller halvskygge.

Kjempemolinia, Molinia arundinacea, er en annen god representant for gressfamilien. Det blir 70-100 cm høyt, med grasiøse blomstertopper opptil 150 cm. Dette gresset liker fuktig, svakt sur jord. Fin som solitær ved dammen eller i rabatt i halvskygge. Sorten ’Karl Foerster’ vokser i opprette, smale tuer og passer derfor spesielt godt i stauderabatter.

Starrfamilien.
Innenfor starrfamilien finner vi mange vakre og særpregete arter. Mange har fine farger som de beholder gjennom vinteren.
Carex buchananii ’Red Rooster’ (kobberstarr), 40-60 cm høyt, fint kobberfarget også om vinteren. Plasseres solrikt og lunt, godt drenert jord. Er flott plantet i grupper i rabatt eller som blikkfang i krukke.
Carex comans ’Bronze’ (bronsestarr), 30-40 cm høyt, liker solrik og lun plassering i veldrenert, litt fuktig, sandblandet jord. Brukes i rabatter eller potter.
Carex comans ’Milk Chocolate’ (bronsestarr), 40-60 cm høyt, gyldenbrunt med innslag av orange og grønt om høsten.
Carex elata ‘Aurea’ blir 20-60 cm høyt og foretrekker fuktig vokseplass. Grønne blader med gyldengule striper.
Carex flagellifera ‘Auburn’, 35 cm høyt, tett tue med bronsefargede blader. Flott i samplantinger i rabatter eller potter.
Carex trifida, 60 cm, hvitstripet, brede vintergrønne blader, danner store puter, liker fuktig vokseplass.

Uncinia egmontiana og Uncinia rubra er to svært ettertraktede sorter starr, opprinnelig fra New Zealand. Begge er 30 cm høye og danner fine, tette tuer, og har fantastisk orangerød farge.

Alle disse representantene fra starrfamilien er flerårige og vintergrønne prydgress som en lett kan så selv.

Sivfamilien.
Fra sivfamilien har vi to slekter i Norge. Det er siv, Juncus og frytle, Luzula.

Spiral-lyssiv, Juncus effusus ’Spiralis’, blir ca. 50 cm høy. Den er spesiell og dekorativ med sine grønne, mer eller mindre spiralvridde strå. Trives i fuktig jord på en solrik og lun vokseplass. Plant den slik at den spesielle veksten kommer til sin rett uten å komme i skyggen av andre planter. Er også dekorativ plantet i potte.

Sølvfrytle, Luzula nivea, blir ca. 30 cm høy, med blomsteraks ca. 60 cm. Dette er en flerårig og eviggrønn plante med lange blågrønne strå med små hår i kantene. Den blomstrer med vakre, hvite blomsterstander på lange stengler i juni – august. Liker fuktig humusrik og porøs leirjord og trives både i sol og halvskygge.

Ettårig prydgress.
Det finnes mange spennende og vakre prydgress som kan dyrkes som ettårige her hos oss.

Børstegresset Pennisetum glaucum ’Purple Majesty’ er et av disse. Så frøene inne i februar - mars for sommerblomstring. Gresset blir mørkt purpurrødt når det plantes utendørs, og er flott å bruke sammen med andre planter i rabatter eller i krukker.

Andre eksempel på vakre prydgress som dyrkes som ettårige er silkebygg, Hordeum jubatum, ca. 60 cm, og de fargerike og flotte gressene hirse, Panicum violaceum, 70 cm og prydmais, Zea mays ’Japonica Variegata’ som kan bli opptil 200 cm.

Svært mange prydgress kan du altså så selv, men en del sorter formeres best ved deling. Spør etter prydgress på de lokale hagesentrene, så kan de sikkert skaffe forskjellige sorter. Ellers har både Ljono Stauder i Ulvik og Nautesund Plantesalg på Hosteland vanligvis et bra utvalg av spennende prydgress.

Prydgress - trendy og flott.

Prydgress i hagen og på terrassen er flott, spennende og lettstelt, og enda flere burde oppdage hvor nøysomme og anvendelige prydgress egentlig er, og hvor mange forskjellige det er å velge blant.

Prydgress er prydplanter på linje med hagestauder og prydbusker. De har ikke de fargerike blomstene som mange andre hageplanter har, men gir hagen struktur, høyde, høstfarge, vintersilhuetter og – viktigst av alt – bevegelse. Prydgress er primitive og enkle, men også moderne, sofistikerte og veldig enkle å holde.

Tre familier regnes til prydgress: gressfamilien, Poaceae, starrfamilien, Cyperaceae og sivfamilien, Juncaceae.
Hver av disse familiene har sine spesielle egenskaper og særtrekk. Gressfamilien er stor og har stor variasjon i både størrelse og utseende. I starrfamilien er strået trekantet og margfylt, til forskjell fra gressfamilien som har runde, hule og leddete strå. Sivfamilien har stengler som er hule eller fylt med en porøs marg. Starr og siv trives på fuktige steder.

Interessen for prydgress er klart økende her i landet, men så langt har ikke tilgangen vært all verden. Med få unntak har planteskoler eller hagesenter normalt ikke tilbudt kundene mer enn noen få prydgresslag å velge i, men fra tid til annen kan en være heldig og finne spennende prydgress der også. Nå er det sikkert slik her som med så mange andre ting; utvalget blir bedre etter hvert som etterspørselen øker.

Veldig mange flotte og spennende prydgress er enkle å så selv, og det finnes frø til en del spennende prydgress, både ettårige og flerårige, å finne i frøhyllene nå. Går du på internett og titter på frølistene til en del utenlandske frøleverandører, kan du finne veldig mange spennende prydgressfrø. Søker du på nettet, må du være oppmerksom på at den engelske benevnelsen for prydgress er ornamental grasses.

Fordi det er så stor variasjon i størrelse, struktur og farge innenfor prydgressfamiliene, kan prydgress kombineres i det uendelige. Det finnes prydgress som passer inn de fleste steder, enten det er i samplantinger i blomsterbed eller krukker, eller som staselig solitær plante.
Vær oppmerksom på at ikke alle prydgress er vinterherdige hos oss, og at enkelte sorter kan ha problem med å rekke å blomstre i løpet av sommeren vår. Det er likevel mange flotte å velge blant, som både er vinterherdige og rekker årviss blomstring.
Blant prydgressene som dyrkes som ettårige her i landet, finnes det også mange fantastisk flotte sorter som det absolutt er bryet verdt å så på samme måte som en sår sommerblomster.

Noen prydgress klarer seg fint på skyggefulle steder, andre trives best der det er solrikt. Noen prydgress trives best der det er litt mager og tørr jord, andre, spesielt starr og sivplantene, foretrekker et fuktig voksested.

En ting skal en være oppmerksom på, en del av prydgressene kan spre seg ganske aggressivt om de får anledning til det, andre holder seg fint i en tue. Plantes gress som sprer seg, i bed sammen med andre planter, bør en først plante gresset i en plastbøtte eller lignende, uten bunn, og så grave hele bøtten ned i bedet. For de mest aggressive sortene kan det likevel være tryggest å plante dem i potte heller enn i blomsterbedet.

Det kan også være lurt å dyrke prydgress i passe store, svarte plastpotter som i løpet av sommeren kan plasseres innimellom andre planter i staudebedet for å fylle tomrom etter avblomstrede stauder.

Mange prydgress kan utmerket godt dyrkes i krukker. En samling krukker med et utvalg av flotte, svaiende prydgress kan være et lekkert skue, enten de står i hagen eller på terrassen.
Prydgress er også flott å bruke i samplanting med andre planter i krukker og kar. Riktig brukt, vil det fremheve de andre plantene i krukken, og det kan myke opp og gi ekstra liv til samplantingen.

Aktuelt i februar

Februar kan være den kaldeste av vintermånedene. Den er også den korteste, så har en først kommet til februar, er det ikke lenge før mars kommer med mer lys og tidlige vårtegn.

Februar er en fin måned for å ta et godt overblikk og planlegge forandringer en vil gjøre kommende sesong. Er det snøfritt, kan en kle godt på seg og gå ut i hagen og rydde vekk de siste restene etter fjoråret, og ser en godt etter, titter det fram spirer både her og der.

Skriv ønskeliste nå.
Ønsker du deg spesielle planter, busker eller trær, som vanligvis ikke er å finne i hagesenterets sortiment, kan hagesenteret ofte skaffe dette om du ber om det. Ta kontakt med hagesenteret allerede nå og lever ”ønskelisten” din, så er det nok store muligheter for at du får ønskene dine oppfylt.

Fjern gamle planterester.
I løpet av februar er tiden inne for å rydde vekk eventuelle visne planterester rundt om i hagen. Du har kanskje latt en del vissent bladverk ligge på plantene over vinteren for å gi litt beskyttelse mot frost, eller latt visne stengler og frøstander stå fordi de er dekorative.
Gamle planterester kan også være gjemmested for snegler når det ikke er frost, så det er fint å få det vekk i god tid før våren kommer.

Klippe Helleborus.
Når de nye knoppene på julerosen, Helleborus, titter fram, bør du klippe vekk bladene fra i fjor og gjerne legge litt granbar eller halm rundt planten under knoppene/blomstene. Bladene fra i fjor blir ofte brune og stygge i løpet av vinteren og kan overføre sopp eller sykdom til den nye tilveksten på planten. Blomstene får også vise seg mye bedre fram når de gamle bladene er borte, og det er ryddig og fint rundt dem.

Trepleie - beskjæring.
Beskjæring av trær skal gjøres i vinterhalvåret, og februar er passende tid for beskjæring av mange av hagens løvtrær.
Bærbusker skal beskjæres før saftstigningen begynner i mars, men ikke før faren for hard frost er over.
Noen treslag skal helst beskjæres om høsten, for eksempel bjørk, lønn og kirsebær, fordi disse har lett for å blø fra sårflatene hvis de beskjæres om vinteren.
Riktig beskjæring er viktig for at et tre skal etablere seg raskt og siden utvikle en fin krone og holde seg friskt og fint i år etter år.

Februar er også såtid.
Vi har tidligere skrevet om såing av stauder som kan settes rett ut for spiring, men kommer innom temaet her også. Du kan godt så staudefrø og sette pottene rett ut selv om vi nå er kommet godt ut i februar.
Andre frø som med fordel kan såes nå, er sommerblomster eller stauder som må såes innendørs og som vokser langsomt.
Som eksempel på slike blomster nevner vi Blodbeger, Duftheliotrop, Petunia, Stemorblomst, Verbena og Kjempeverbena. Det finnes også Hagestokkroser som blomstrer første året hvis de blir sådd så tidlig som i januar eller februar.

For å få vellykket resultat med planter som blir sådd inne så tidlig som i februar, er en avhengig av å kunne gi plantene ekstra belysning så snart frøene har spirt. Dette kan f. eks. løses ved å henge en lampe med lysrør over en hylle eller et bord. Lyset skal ikke henge høyere enn maks. 25 cm over plantene. Du trenger ikke bruke spesielle plantelysrør til frøplantene. Vanlige 36W eller 58W lysrør med dagslys eller hvitt lys kan kjøpes for ca. 30 kroner pr. stk. og virker helt fint. Lysrørarmatur for 2 x 36W lysrør kan du kjøpe for et par hundrelapper på Biltema, mens armatur til 2 x 58W koster det dobbelte. Tenker du gjenbruk, kan du være heldig å få tak i brukte lysrørarmaturer enda billigere, kanskje gratis.

Sett farge på vinterhagen.

Ønsker du deg mer farge i hagen om vinteren? I så fall finnes det mye fint og spennende å velge i. Vi har plukket fram en del forslag til vekster som hver på sin måte bidrar til å gjøre vinterhagen mer interessant ved å tilføre den variasjon og farger.

Vårlyng
Vårlyng finnes i mange forekjellige farger, både på blader og blomster og i lynghagen i Arboretet finner vi bl.a. følgende informasjon:
Vårlyng, Erica carnea (carnea = kjøttfarget) er en typisk fjellplante som vokser i de sørlige Alpene og i fjellene på Balkan fra 600 – 2600 m.o.h.
Vårlyngen er en vintergrønn, teppedannende liten busk. Den er hardfør og enkel å dyrke i vårt klima. Den har stor toleranse for jordtype og krever fullt lys for å gi rik blomstring. Lyset er også viktig for sorter med fargete blader fordi fargen ikke utvikles uten god lystilgang. Vårlyngen blomstrer straks telen har gått av jorden, normalt fra februar til slutten av mai.

Japanpieris
Japanpieris hører også til lyngfamilien. Den har som navnet tilsier, sitt naturlige vokseområde i Japan. Den har en vanlig opprett buskform, vokser seint og kan bli inntil 1,5 m. Den er vintergrønn og blomsterstandene er ferdig dannet om høsten, og synlige hele vinteren. De rosarøde klasene med små blomsterknopper pynter godt opp gjennom vinteren. Pieris japonica ’Little Heath’ har variegerte blader, mens ’Little Heath green’ har grønne blader. Den nye tilveksten har en varm gylden farge som pynter godt opp også om vinteren.

Rododendron
Vi tar med et par rododendron også. Rhododendron ’Maruschka’ er en av sortene som også kalles vintergrønn azalea fordi den feller bare en del av bladene om høsten. Planten har en lav, bred og kompakt vekstform. De små, glinsende bladene får en nydelig mørk purpurrød farge om vinteren.
Den andre rododendronen tar vi med fordi den blomstrer om vinteren. Det er Rhododendron praecox som blomstrer med lilla blomster allerede i februar-mars.

Skimmia
Skimmia japonica 'Rubella' er en liten vintergrønn busk med blanke mørkegrønne blader. Den har store rødrosa blomsterknopper som vakker pynt hele vinteren. Denne passer også godt i krukker.

Klatrebeinved
Euonymus fortunei er vintergrønne planter som er fine som bunndekke og i krukker. Det finnes flere varianter av denne, vi nevner to her. ’Emerald Gaiety’ har hvitbroket bladverk og ’Emerald Gold’ har gulbroket bladverk.

Trollhassel
Hamamelis japonica ’Zuccariniana’ lyser opp i hagen med sine skinnende gule blomster på bar kvist i januar/februar. Rene trolldommen!

Pil
Doggpil, Salix daphnoides, har greiner med rødlig, dogget bark og får nydelige gåsunger på bar kvist. Den blomstrer rikelig i god tid før bladene kommer.
Hengerødpil, Salix purpurea ’Pendula’, har tynne røde, hengende greiner. Er podet på stammen.

Koreahegg
Prunus maackii ’Amber beauty’, har dekorativ, mørk gylden avflakkende bark.

Kobberbjørk
Betula albosinensis, har flott gylderød avflakkende bark. Den kalles også Rødbjørk, og barken blir virkelig skinnende kobberrød når den er våt eller solen skinner gjennom tynne flagrende barkflak.

Japanstewartia
Stewartia pseudocamellia, hører til tebuskfamilien, Theaceae, og er et av de vakreste små hagetrærne. Etter hvert som treet vokser til, utvikler det et nydelig mønster av rosa, rød-brune, beige-gule og grå fargefelt på barken på stammen og greinene, rene kunstverket.

Vinterblomstrende camellia
Når vi nå først er innom tebuskfamilien, tar vi med enda en vinterskjønnhet i samme familie, Camellia ’Winter’s Beauty’. Dette er en vinterherdig camellia som foruten å være vintergrønn, blomstrer med nydelige rosa blomster i desember/januar. ’Winter’s Interlude’ er en annen vinterherdig camellia. Den varter opp med små anemonelignende blomster i november – desember.

Gøy med Gressfolket.

Mens vi venter på at dagene skal bli lengre, lysere og varmere kan vi for eksempel kose oss med ”grønne” aktiviteter innendørs. Her er noen ideer til aktiviteter som passer godt for både små og store, - og hva er vel koseligere for voksne enn å lage ting sammen med barn eller barnebarn? Med enkle midler, kreativitet og skaperglede kan dere trylle fram Gressfolket, en samling flotte, kule og spennende skapninger.

Erik maler melkekartong som skal bli et nytt gressbarn. I bakgrunnen står to gressbarn som ble laget tidligere og i forgrunnen Elises nylagede gresshode.

Gressbarn.
For å lage gressbarn trenger du en tom melkekartong, hobbymaling, pensel, evt. spraylakk, piperenser, lim, lecakuler, jord og gressfrø.

Slik gjør du:
Klipp av melkekartongen til ønsket høyde. Dekorer utsiden med hobbymaling. Du kan male øyner og munn eller du kan lime på slike plastøyner som du får kjøpt i hobbyforretninger. Hvis malingen ikke er vannfast, kan den ferdigmalte kartongen sprayes med lakk. Dette bør i så fall gjøres utendørs og av en voksen. La kartongen stå til malingen/lakken er tørr. Så lager du armer av piperensere og limer disse på melkekartongen.

Til slutt fyller du kartongen ¼- ½ opp med små lecakuler og deretter jord til 1 – 1,5 cm under kanten. Legg et tett lag gressfrø, gjerne kattegress, oppå jorden og dekk frøene med 0,5 – 1 cm jord. Plasser kartongen lyst og varmt (romtemperatur) og gresshåret titter fram i løpet av noen dager. Husk å holde jorden fuktig, men gi bare litt vann om gangen slik at det ikke blir stående vann i bunnen av kartongen.
Når du synes haret (gresset) blir for langt kan du klippe det til ønsket lengde.

Gresshode.
For å lage gresshode trenger du en nylonstrømpebukse eller nylonknestrømpe, sagspon, gressfrø, plastøyne (slike som kan syes fast), piperenser, nål og tråd.

Slik gjør du:
Klipp ca. 30 cm av benet på en nylonstrømpebukse eller nylonknestrømpe. Knytt en knute i den ene enden og vreng strømpen. Legg en god håndfull gressfrø i strømpen og fyll deretter strømpen med sagspon til du får så stort hode som du ønsker. Knytt igjen andre enden av strømpen slik at det blir et fint, passe fast hode. Trekk ut litt strømpe med sagspon inni og surr en strikk rundt dette for å lage nese. Sy på øyner. Pass på at øynene blir riktig plassert i forhold til nese og gressfrøene som skal vokse opp til å bli hår.

Legg gresshodet i en skål med vann og la det ligge til det er helt gjennomvått. Deretter setter du hodet på et fat med gressfrøene opp. Plasser det lyst og varmt, og pass på å vanne eller dusje frøene ofte slik at de ikke blir tørre.

Med briller laget av piperensere, blir gresshodet skikkelig kult. Etter hvert som gresset vokser seg langt, kan du bestemme hvilke frisyre du vil gi gresshodet. Du kan klippe håret kort eller du kan la det bli langt og bustete.

Pottehode.
For å lage pottehode trenger du en liten leirpotte med fat, blyant, viskelær, svart tusj, hvitt papir, saks, limstift, jord og gressfrø

Slik gjør du:
Tegn øyner på hvitt papir og klipp dem ut. Lim øynene på potten. Tegn resten av ansiktet på potten med blyant først, slik at du kan viske ut om du vil. Når ansiktet er slik du vil ha det, tegner du over med svart tusj.

Fyll jord i potta til 1-2 cm under kanten. Dekk jorden med et tett lag gressfrø, gjerne kattegress og fyll ½ - 1 cm jord oppå frøene. Sett potten lyst og varmt. Når gresset begynner å bli langt, kan du for eksempel lage hestehale eller bustehode, eller du kan klippe gresset til en annen tøff frisyre.

Klar, ferdig ... så nå!

For mange hage- og planteinteresserte starter våren allerede rett over nyttår. Veldig mange stauder (flerårige planter) er enkle å drive fram fra frø, og vil du så dine egne stauder, er januar et fint tidspunkt å starte.

Mange staudefrø spirer bedre hvis de får en kuldeperiode etter at de er sådd. Ja, enkelte frø må ha en kuldeperiode som vekkerklokke for å spire. Derfor er vinteren et godt tidspunkt for å så stauder.

Å få fram stauder fra frø er oftest ikke noe hokuspokus. Her vil vi beskrive en enkel framgangsmåte som er ikke krever verken tidligere erfaring med frøsåing eller ”grønne fingre”. Frøsådden settes rett ut, så det kreves heller ikke plass eller ekstra lys inne for å lykkes.

Dette trenger du:
Potter eller andre små beholdere til å så i, jord, sand, plastposer, strips eller hyssing til å lukke posene med og sugerør med bøyeledd. Og så trenger du selvsagt frø.

Som potter kan du bruke 7-8 cm plast firkantpotter, små runde plastpotter, runde tomme rømmebegre eller andre lignende beholdere. Pass på å lage hull i bunnen av beholderne slik at jorden kan trekke opp vann.

Det enkleste er å bruke ferdigblandet såjord eller så- og kaktusjord som finnes i handelen. Tilsett gjerne litt ekstra sand. Men du kan også lage din egen jordblanding, for eksempel plantejord, sand og veksttorv blandet godt sammen. Såjorden skal være lett og luftig.

Fin strøsand kan brukes både til å blande i jorden og til å dekke frøene med. Strøsand får en kjøpt i sekker bl.a. på Steinsenteret og på enkelte bensinstasjoner. Pass på at strøsanden er uten tilsetningsstoffer som for eksempel salt. Strøsand i størrelse 1-2 mm er perfekt til dette bruk.

Plastposene må være gjennomsiktig og ca. 35 cm høye (2 liter). De skal brukes til å holde ugressfrø og andre ubudne gjester borte fra de sådde frøene, og holde jorden jevnt fuktig.

Så lurer du kanskje på hva sugerørene skal brukes til? Det kommer vi snart tilbake til.

Slik gjør du:
Fyll gjennomfuktig (ikke klissvåt) såjord i pottene til litt under kanten. Trykk jorden lett slik at overflaten blir jevn og fin. Legg frøene jevnt spredd oppå jorden. Pass på at du ikke sår for tett. Dekk frøene med et tynt lag strøsand. Er frøene litt store, kan du legge på et tynt lag jord først og deretter dekke med et lag strøsand. Når du dekker med strøsand øverst, unngår du mosevekst oppå jorden mens pottene står ute. Husk å merke pottene med plantenavn.

Plasser så potten i en plastpose, Bøy toppen av sugerøret og stikk sugerøret ned langs kanten av potten. Fyll posen med luft og lukk den i toppen, over sugerøret, med hyssing eller plastposestrips, slik at luften holdes inni posen. Formålet med sugerøret er å hindre at posen faller sammen nedpå potten mens den står ute.

Om du sår i flere potter, er det lurt å samle pottene/posene i for eksempel en liten plastkurv (slik som butikkene får sopp eller grønnsaker i). Til slutt plasseres pottene utendørs på et lyst, men skyggefullt sted der de ikke blåser bort. Her kan de stå i fred og ro til frøene begynner å spire framover våren.

Noen eksempel på stauder du kan så på denne måten:
Diverse prydløker (allium), mange sorter symre (anemone), akeleier, gudeblom (dodecatheon), mange sorter rørblomst (penstemon), forskjellige storkenebb (geranium), iris, ballblom (trollius), valmuesøster (meconopsis) og primula.

Så lurer du kanskje på hvordan du kan skaffe deg staudefrø. Utvalget av staudefrø hos hagesentre og lignende er ofte begrenset, så en må gjerne gå andre veier for å finne et godt og spennende utvalg. På internett finner du både enkeltpersoner og planteklubber som har frøformidling. Der kan du skaffe deg svært billige, og stundom gratis, frø. Er du interessert i å finne ut mer om dette, anbefales følgende nettsteder:
www.hagepraten.no
www.hagegal.no
http://magnar.aspaker.no

Det aller enkleste er imidlertid å ta turen innom Åsane Hagelag sitt såmøte mandag 19. januar. Der får du gratis frø til et bredt utvalg stauder, mange av dem planter du sjelden får kjøpt. I tillegg får du god informasjon om hvordan du kan lykkes med å så frø selv. Møtet skal være i Helan (tidligere Storsalen), Åsane Kultursenter og starter kl. 19.00.

Ved å så staudene selv får du en uendelig mye større mulighet til å velge planter enn det plantekjøperen har, og gleden over å så stauder blir lett så stor at det blir en vane.

Vinter i hagen.

Når vi nå har kommet langt ut i november, er forhåpentligvis det meste av utendørs hagearbeid unnagjort for i år. Men om du fremdeles har blomsterløker liggende som du ikke har fått plantet enda, trenger du ikke fortvile. Du kan fremdeles plante løkene ut i hagen, bare jorden er frostfri når du planter, eller du kan plante dem i store potter som du kan plassere der du ønsker når våren kommer.

Smart gjenbruk av fiskekasser.
Har du vinterherdige stauder som du skal overvintre i potter ute, er det lurt å sette pottene tett i tett i en isoporkasse/fiskekasse og plassere dem på et litt beskyttet sted. Fiskekasser får du gratis hos fiskeutsalgene hvis du spør, og de er supre til å overvintre planter i. De luner godt og har et lite hull i hvert hjørne i bunnen slik at det ikke samler seg vann oppi dem.

Vakre motiv i vinterhagen.
November kan være så mangt, fra en mild seinhøstmåned til kalde, hvite vinterdager.
Også på dager med snø og kulde kan hagen gi glede og inspirasjon. Spennende former og vakre og interessante motiver står i kø, og det er en fryd å vandre rundt med fotoapparatet og ta bilder. Vakre hvite snøhager er blitt forholdsvis sjelden kost for oss her vest, så det gjelder å nyte den snødekkede vinterhagen de dagene vi har den.

Oppsummering og nye planer.
Vintermånedene er en fin tid for oppsummering og nye planer. Hva var vellykket i hagen dette året, hva svarte ikke til forventningene? Det er lurt, nå mens du fremdeles har alt friskt i minne, å notere hva du evt. vil gjøre annerledes neste år, hva du ønsker å gjenta osv.
Vinteren er også en fin tid for å kose seg med hagebøker. Der kan du finne mye inspirasjon, kunnskap og gode ideer. Biblioteket har et imponerende godt utvalg av bøker om forskjellige hagetema, og det kan være lurt å låne bøker der først, og så kan du etterpå eventuelt kjøpe den eller de bøkene du har lyst til å eie selv.

Husk å mate småfuglene.
Hvem kan vel tenke seg hagen uten fuglesang? Fuglene skaper liv og vellyd i hagen sommer som vinter, og vi ønsker at fuglene skal trives i hagene våre.
Småfuglene som overvintrer her hos oss, bruker mesteparten av tiden de er våkne til å finne mat for å få nok energi til å overleve vinteren. Matstasjonene vi setter opp i hagene våre er kjærkomne energikilder for mange av dem. Forskjellige småfugler foretrekker forskjellig mat, så det er fint å variere kosten vi legger ut til dem. Til fôringen kan vi i tillegg til solsikkefrø og jordnøtter, som gjerne er mest vanlig, for eksempel bruke brødsmuler og kakerester, havre, helkornhvete og hvetegrøpp, hirsefrø, frukt og bær.

Meiseboller er også populært, og de kan du lett lage selv. Her er et forslag til oppskrift du kan bruke:
1250 gram delfiafett
500 gram skrelte solsikkefrø
500 gram lettkokte havregryn
250 gram knuste hasselnøtter
150 gram hakkete mandler

Bland sammen det tørre i for eksempel et passende glass og hell smeltet delfiafett over. Alt må være usaltet, det er veldig viktig. Etter at fettet er størknet, er det bare å senke glasset i varmt vann et øyeblikk slik at ”meisebollen” løsner og kan taes ut. Og vips, så har du et skikkelig festmåltid å tilby småfuglene.

Fuksia som helårs plante ute.

Bilde 1:
I Irland er høye, flotte fuksiahekker et vanlig syn, som ved denne beitemarka.
Også her på våre kanter kan vinterherdige fuksia bli 1,5-2 meter høye busker i løpet av sommeren.

Bilde 2:
Fuchsia magellanica 'Versicolour' har vokst seg riktig stor i løpet av sommeren og blomstrer ufortrødent videre tross høststormer og haglbyger i slutten av oktober.

Bilde 3:
Fuchsia magellanica riccartonii (t.v.) og Fuchsia magellanica alba (t.h.) kan bli fine store busker når de får stå ute året rundt. Klipper du i løpet av sommeren av en grein og stikker den ned i jorden, har du en ny plante neste sommer.

Fuksia forbinder de fleste med planter som må taes inn hver høst og overvintres frostfritt, men det er slett ikke den hele og fulle sannhet.
Blant annet i Irland er det vanlig å ha store busker og høye hekker av fuksia. Noen ganger klippes hekkene, andre ganger får de vokse mer fritt. Og det er ganske fascinerende for en hageglad nordmann å se hundrevis av meter med fuksiahekk langs bilveien der du kjører.

Tåler godt vestlandsvinteren.
Selv om fuksia ikke er så utbredt som helårs uteplante her hos oss, finnes det flere forskjellige fuksia som fint kan overvintre ute i et bed i hagen her på våre kanter også. De vanligste vinterherdige er varianter av Fuchsia magellanica. I hagen min her i Åsane har jeg hatt flere eksemplarer av Fuchsia magellanica riccartonii, Fuchsia magellanica ´Versicolor´ og Fuchsia magellanica alba stående ute året rundt på forskjellige steder de siste 9-10 årene uten å ha mistet en eneste p.g.a. frost. Jeg har heller ikke gitt dem noen form for ekstra vinterdekking.
I litt kalde vintre fryser greinene noe tilbake, og i verste fall fryser greinene helt tilbake. Men det gjør ingen ting, for røttene overlever. Utpå våren vokser det nye skudd fra røttene og de vokser fort opp igjen til flotte planter i løpet av sommeren. I milde vintre, fryser greinene nesten ikke tilbake i det hele tatt.

Kan bli et par meter høye.
Hvis du etter en mild vinter klipper bort kun det som er frostskadet, kan noen av sortene i løpet av sommeren blir en busk på 1,5 – 2 meters høyde. Fuchsia mag. riccartonii har en opprett vekst, mens Fuchsia mag. ´Versicolor´ har en ”slappere” vekst og legger seg mer utover. Den kan lett bli halvannen meter bred i løpet av sommeren.

Blomstrer nesten til jul.
Disse vinterherdige fuksiaene trives godt i både sol og halvskygge og er blant de plantene som blomstrer lengst i hagen. De starter blomstringen midtsommers og fortsetter helt til frosten ødelegger blader og blomster, gjerne langt ut i november. På tross av mye vind, vann og hagl den siste tiden, står alle ”vinterfuksiaene” og blomstrer fint fremdeles.

Gode, gamle ”Beacon” har vært ute en vinternatt før.
En av de mest vanlige fuksiaene i handelen, Beacon, - den gamle, velkjente dere vet - er også ganske vinterherdig i bed her hos oss. Den oppfører seg som en vanlig staude, - fryser vanligvis helt tilbake i løpet av vinteren og ser død ut, men vokser opp igjen fra roten hver vår. Plant den i vanlig god hagejord slik at den ikke står for vått om vinteren, og den kan klare seg ute i årevis.

Hvor får en tak i vinterherdig fuksia?
Vinterherdige fuksia er ikke så ofte å få tak i hos vanlige hagesentre, men det er mange her i Bergensområdet som har et godt utvalg av fuksia og som ganske sikkert også kan skaffe deg vinterherdige fuksiaplanter til våren/sommeren om du ønsker det. Tar du kontakt med fuksiaforeningens kontaktperson i Bergen, se www.fuchsiaselskapet.no/bergen.htm, får du sikkert tips om hvordan du kan få tak i slike planter.

Høsttips for en fargerik vår.

Bilde 1:
Vakker vårblomstring i Lin Didriksen og Roy Scholten sin velstelte byhage. Her er hver farge samlet i mindre grupper, og helhetsinntrykket blir flott og fargerik harmoni.

Bilde 2:
Roy planter blomsterløkene gruppevis med en sort i hver gruppe. Et tips fra ham er å legge noen av løkene opp-ned. Disse vil da bruke noe ekstra tid på å komme opp, og blomstringen blir dermed spredd over en litt lengre periode.

Bilde 3:
I dette hjørnet av plenen har Roy spadet løst og brettet til side øverste jordlaget med gress/røtter. Han plantet deretter tett i tett med krokus-løker og til slutt brettet han plenen tilbake over løkene.

Blomsterløk og knoller gir mye glede for pengene. Utvalget av blomsterløk og knoller i hagesentre, blomsterbutikker og kataloger er imponerende stort og variert, og nye sorter kommer til hvert år. Det er bare å velge og vrake etter smak og behag og lommebok.

Kjøper en litt hver høst, kan vårblomstringen bli flottere år for år. Ekstra flott blir det hvis du planter mange løker eller knoller sammen. Plant gjerne flere farger sammen, men gjør det slik at hver farge samles i små eller større grupper.

God drenering er viktig.
De fleste løkene trenger god drenering og liker humusrik jord. Bland gjerne godt med grus i jorden der du skal plante blomsterløk, og har du tilgang på hjemmelaget kompost er dette også veldig bra å blande inn. Alternativt kan det være en løsning å legge løkene på et par centimeters lag med grus i plantehullet.

Løkene bør plantes i september/oktober, selv om senere planting også kan gå bra. Og, for all del, oppdager du utpå nyåret at du har en pose blomsterløk liggende som du glemte å plante i høst, plant dem! Det er bedre å gi dem en sjanse enn å kaste dem i bosset.

Smart bruk av plantekurver.
Tulipaner liker verken tung jord eller halvskygge. Ønsker du likevel å plante tulipaner på slike steder i hagen, er det lurt å plante dem i kurver, for eksempel plantekurver beregnet for vannplanter.
Bruk da en blanding av god plantejord og sand, halvparten av hver, og fyll kurven ca. 1/3 full. Plant løkene oppå dette i plantekurven og fyll på jord til den når ca. 2 x løkens størrelse over løkene.
Der du vil ha tulipanene i bedet, graver du et hull like stort som kurven, men 4-5 cm dypere enn kurvens høyde. Plasser kurven i hullet og etterfyll med jord. Vann godt og merk stedet, for eksempel ved å legge på granbar, slik at du husker hvor løkene er plantet.

Om våren/sommeren gjør du følgende:
Etter hvert som blomstringen er ferdig, fjerner du de døde blomsterhodene. Så snart bladene begynner å gulne, kan du grave opp kurven med jord og løker i og plassere den på et solrikt sted slik at løkene kan modnes i sol og varme. Her bør de få stå minst et par måneder før du tar løkene opp fra jorden, rengjør og lagrer dem til de skal plantes igjen.

Dette er en lur måte å gjøre det på både når jorden i bedet ikke passer for tulipaner og hvis du ønsker å flytte på løkene for eksempel for å fylle opp tomrom i bedene.

Lag på lag i potter og kar.
Blomsterløker og knoller egner seg også godt til å plante i potter og kar. Plant gjerne i to lag, - store løker nederst og små løker/knoller høyere oppe i potten. Pass på god drenering i pottene. Fyll opp med jord, gjerne iblandet en del grus til du er vel 3 ganger de største løkenes høyde under pottekanten. Legg et lag med for eksempel tulipanløker. Fyll på jord til du har passe plantedybde (se pakken) for det du vil plante i øverste laget, for eksempel krokus, scilla eller anemoner. Plant disse og fyll opp med jord. Noen grangreiner på toppen av potten både pynter og beskytter. Plasser gjerne pottene litt i le for regnvær. Jorden må ikke få tørke ut, men den bør heller ikke være vedvarende klissvåt gjennom vinteren.

Georginer kan bli vakkert "arvegods".

Gamle georginer etterlyses.
Georginer har i mange tilfeller gått i arv fra generasjon til generasjon. Norsk genressurssenter antar at enkelte sorter i Norge kan spores tilbake til 1800-tallet. Nå skal gamle sorter kartlegges, dokumenteres og bevares. Publikum blir derfor bedt om å komme med tips om arvede georginer. Dette er et prosjekt som Arboretet og Botanisk hage, Milde og Agder naturmuseum samarbeider om. Prosjektet startet i 2007 og er støttet av Norsk genressurssenter. Arboretet og Botanisk hage oppfordrer alle som har gamle georginer til å melde inn opplysninger disse og om plantens historie til post@sah.uib.no eller telefon 55 98 72 50.

Ta vare på georginene, gamle som nye.
Georginer, enten de er gamle eller nye, er vakre planter som det er vel verd å ta vare på fra år til år. Har du et brukbart sted å oppbevare dem over vinteren, og gjør du det på riktig måte, er det ikke noe problem å ta vare på dem.

Georginene gleder oss med rik og vakker blomstring fra midtsommers til langt utover høsten, men må taes inn før knollene ødelegges av frosten. De kan godt stå ute til den første frostnatten setter en stopper for videre vekst, men da må knollene graves opp og flyttes til frostfritt sted for vinterlagring.
Fram til den tid er det viktig at du fortsetter å klippe bort visne blomster fortløpende. Slik forlenger du blomstringen og får fram de siste blomstene deres så lenge frosten holder seg unna.

Grav opp knollene etter første frostnatt.
Så snart frosten har gjort bladene svarte, bør du grave opp georgineknollene og skjære stenglene ned til 10-15 cm. Husk å merke hver plante med navn/blomsterfarge hvis du har flere sorter.
Står georginene plantet i bed, er det lurt først å lage en dyp sirkel rundt hver plante ved hjelp av en spade. Pass på at sirkelen blir stor nok til at du ikke skader knollene, men bare kutter de tynne røttene. Deretter kan du bruke en greip til å løfte knollene forsiktig opp.

Velg riktig lagringsmåte.
Det beste for vinterlagringen er et sted der det er tørt og kjølig. Har du et slikt sted, kan du ta knollene direkte inn med jordklumpen på og la jorden tørke sakte opp av seg selv. Da vil knollene få en fin, langsom avmodning og et tykt skall som gjør at de holder seg godt gjennom vinteren. Seinere, når jorden er tørket og falt av, kan du pakke knollene inn i avispapir og legge dem i esker eller kasser med torvstrø eller sand.

Mangler du et kjølig lagringssted, er det en fordel å beholde jordklumpen på knollene lengst mulig. Det er også fint om du kan oppbevare knollene med jordklump på et beskyttet sted under tak ute eller i garasjen så mye/lenge som mulig utover høsten, slik at lagringstiden inne blir kortest mulig. Da oppnår du også en fin avmodning gjør at knollene klarer seg bedre gjennom vinterlagringen. På dager/netter med fare for nattefrost må du pakke dem inn eller plassere dem innomhus. Knollene tåler absolutt ikke frost.

Overvintring uten problemer

I forrige hagetips fortalte vi litt om hvordan planter som må overvintres frostfritt bør forberedes på overvintringen. Når det varsles om nattefrost er det på tide å flytte planter som ikke er vinterherdige til vinterlagringsstedet.

Fuksia.
Det er ikke absolutt nødvendig, men det anbefales å beskjære plantene før de settes inn for overvintring. Er plantene små og urteaktige bør de likevel ikke beskjæres.

Større planter kan skjæres kraftig tilbake, gjerne slik at det bare står igjen ca. 8-15 cm over jorden. Deretter fjernes alle gjenstående blader og blomster. Evt. ekstra tynne og svake greiner fjernes også. På oppstammede planter skal stammen selvsagt ikke beskjæres, men sidegreinene i kronen skjæres godt tilbake.

Det ideelle overvintringsstedet for fuksia er kjølig (3-8 grader), luftfuktig og lyst, men de kan også overvintres i mørke rom. Temperaturen bør i så fall helst ikke overstige 6 grader og det er da en betingelse at plantene er godt forveddet.
For å forebygge mot soppsykdommer, kan det være lurt å dusje plantene med Atamon-blanding laget av 1-2 teskjeer Atamon til 1 liter vann, før de settes bort. (Atamon er et konserveringsmiddel laget for bruk i saft og syltetøy for å hindre mugg og soppvekst, og er følgelig ikke giftig. Du får kjøpt det i de fleste dagligvareforretninger.)
Plantene kan stå i pottene sine eller de kan legges uten potte i fiskekasser med litt fuktig torv mellom og over plantene. Det siste alternativet er svært plassbesparende fordi kassene kan stables oppå hverandre. Pass på at det kommer litt luft inn mellom kassene og at torven holdes lett fuktig. Dusj den gjerne med Atamon-blanding et par ganger i løpet av vinteren
Unge, urteaktige planter skal helst overvintres i vinduskarmen ved en temperatur på ca. 10 grader.

Pelargonia.
Det er viktig å la jorden tørke før pelargoniene tas inn for overvintring, slik at det ikke blir for vått i pottene. Ta også vekk alle visne blader og gamle blomsterstander. Hvis plantene er store og det er knapt om plass, kan de klippes noe tilbake slik at de tar mindre plass.
Nedklipping om høsten er ikke nødvendig, men kan altså være praktisk.

Ideelt sett bør plantene overvintres lyst og kjølig, men det går også bra å overvintre dem mørkt og kjølig. Dess høyere romtemperatur, dess mer lys trenger plantene.
Vær veldig forsiktig med vanning gjennom vinteren. Ved romtemperatur på 5-8 grader, som er ideelt, skal det bare vannes sparsomt ca. en gang i måneden. Jordklumpen må ikke være våt, men bør heller ikke tørke helt ut. Hold plantene fri for visne blomster og blader gjennom vinteren.

Engletrompet. (Brugmansia)
Engletrompeter kan også skjæres kraftig tilbake før de settes i kjølig vinteropplag innendørs. Skjær/sag gjerne bort 1/3 – 2/3 av plantens høyde og fjern alle gjenstående blader og evt. blomster før plantene settes inn. Større planter kan med fordel overvintres i et lyst, kjølig rom. Kan temperaturen holdes nede slik at planten går i dvale (3-5 grader), kan det også oppbevares i et mørkt kjellerrom eller i lignende frostfritt rom og klare seg uten vann. Er temperaturen litt høyere, kan det trenge bitte litt vann i løpet av vinteren. Ved temperatur over 5-7 grader, er det behov for noe lys, - dess høyere temperatur dess mer lys.

Hvis du vil, kan du lage stiklinger av avskårne grener/stamme fra engletrompet (de forveddede delene er best til dette). Du kan sette flere stiklinger i en vid potte eller kasse med fuktig såjord og la de stå på et kjølig sted med dagslys over vinteren.

Ta vare på sommerens blomsterprakt.

I løpet av sommeren er det nok mange som har fått fine, store og blomsterrike planter i potter og kar ute på terrassen eller i hagen. Mange av disse plantene kan du ta vare på over vinteren selv om de ikke er vinterherdige. I dette og neste hagetips får du gode råd om hvordan dette kan gjøres.

For å få en vellykket overvintring inne, er det viktig at plantene forberedes på kommende vinterlagring. Det første du bør gjøre, er å stoppe gjødslingen tidlig i september. Dette er viktig for at plantene skal få tid til å avmodnes best mulig før de tas inn for vinteropplag.

For å forebygge angrep av skadedyr og for å slippe å få med seg ubudne gjester når plantene tas inn, kan det også være fornuftig å stikke skadeinsektpinner, for eksempel Provado Bladlus-pin som også holder snutebiller og mange andre småkryp borte, ned i potten i god tid før pottene taes inn.

Har du f. eks. fuksia eller pelargonia plantet i bed i hagen, bør de graves opp og settes i potte eller annen egnet beholder i god tid før du regner med første frostnatt. Rotklumpen graves opp slik at den er litt større enn størrelsen på potten eller beholderen den skal plantes i. Reduser størrelsen på jordklumpen litt med hendene og plasser planten løst i potten. Fyll på jord og sørg for at den er jevnt fordelt rundt planten. Jorden trykkes bare lett ned i potten slik at den ikke blir for fast. Til slutt vannes potten lett og plasseres på et egnet sted utendørs der den kan stå inntil den skal flyttes innomhus før første frostnatt.

Har du store planter i store potter eller kar utendørs, og du skal overvintre disse inne, er det viktig at du i god tid før de skal flyttes inn, plasserer dem i ly for regnvær slik at jorden får anledning å tørke en del og ikke er gjennomvåt når plantene settes på vinterlageret.

Tidligst mulig i september er tiden også inne for å ta stiklinger fra årets sommerblomster for å lage nye planter som kan plantes ut neste sommer. Det går fint å sette stiklinger av mange sommerblomster som f. eks. Bidens, Verbena, Bacoba og Margeritter m.fl.
Klipp stiklingen av under et bladfeste og fjerne deretter de nederste bladene. Sett stiklingene i såjord i f. eks. en 7 cm firkantpotte. Du kan sette mange stiklinger i hver potte. Husk å merke pottene med plantenavn og evt. blomsterfarge.




La potten trekke vann nedenifra til jorden er godt gjennomfuktet. Pottene plasseres deretter utendørs på et lyst sted, men beskyttet mot direkte sollys. Pass på at jorden holdes jevnt fuktig. Der kan de stå inntil det er fare for nattefrost. Da må de plasseres på et kjølig, men frostfritt sted innendørs. Gjennom vinteren må de få kunstig overlys 5 timer pr. dag. Når våren nærmer seg og det er på tide at stiklingene begynner å vokse, øker du lystiden til 12-14 timer pr. dag. Når du ser at stiklingene har begynt å vokse og krever mer plass, lar du hver plante få sin egen lille potte og planter dem i vanlig plantejord.

Smart plantetransport

Som hage- og planteinteressert hender det ofte at en får eller kjøper stiklinger eller småplanter til hagen. Å få disse med seg hjem uten at de blir skadet underveis, kan være en utfordring, spesielt hvis du for eksempel reiser med fly eller tog.
En løsning i slike tilfeller kan være å bruke en 1,5 eller 2 liters vann- eller brusflaske. Skjær over flasken rett under der den begynner å smalne inn mot toppen, men la det stå igjen noen cm slik at toppen fremdeles henger sammen med resten av flasken. Bøy toppdelen bakover, sett planten ned i flasken og rett toppdelen forsiktig opp igjen slik at den beskytter toppen av planten. La gjerne korken være av, slik at det ikke blir for tett i flasken. Skal planten være i flasken over noe tid, kan det være lurt å dusje den lett.

Tid for å samle frø.

Det er lurt å samle inn frø selv, og det er fantastisk morsomt. Selvsamlete frø, høstet på rett tidspunkt, har ofte minst like god og kanskje enda bedre kvalitet enn kjøpefrø, og de er helt gratis. Men det er altså viktig at frøene er tilstrekkelig modne når de høstes.

Etter at frøene er høstet, må de tørkes og holdes tørre. Dette gjelder de aller fleste frø, men det finnes også sorter som helst skal såes så ferske som mulig. Helleborus (julerose) og Pulsatilla (kubjelle) er eksempel på slike frø.

Blir frøkapsler og plantedeler liggende fuktige en tid, dannes det lett mugg som i neste omgang kan skade frøene. Derfor er det best å høste frø i tørt vær. Oppbevar frøene i små papirposer, brettet papir, eller for eksempel melittaposer. Skriv alltid navnet på planten frøene kommer fra utenpå posen med en gang.

Ser du etter, kan det godt være at du allerede på forsommeren finner modne frø i hagen, for eksempel frø av krokus eller rutelilje/kongekrone.

På sommerblomstene anbefales det oftest å knipe/klippe bort visne blomster etter hvert. Dette gjør en for at blomstringen skal bli rikere og vare lenger. Når en fjerner visne blomster, vil det selvsagt ikke dannes frø. Ønsker du å samle frø av sommerblomster, må du passe på at du litt utpå sommeren lar noen visne blomster stå igjen slik at det kan utvikles frø.

For en nybegynner kan det mange ganger være vanskelig å vite når frøene er modne og klar for høsting. Er du for tidlig, er frøene kanskje ikke modne enda, og du for sein, er frøene kanskje allerede borte. Det er derfor lurt å følge godt med planten når du tror frøene snart er modne. Som oftest kan du se at frøene er modne ved at frøkapselen blir mørkere, gjerne brun og begynner å sprekke opp.

Når du høster frø, kan du godt klippe av hele blomsterstanden med modne frø og putte den i en papirpose eller lignende. Pass på så ikke frøene faller ut fra frøkapslene før du har fått dem ned i posen. Skriv plantens navn utenpå med en gang, og la det ligge tørt og luftig slik at du er sikker på at det blir skikkelig tørket. Seinere utpå høsten en gang kan du ta fram frøene du har samlet og rense dem slik at du bare tar vare på selve frøene til tiden er inne for å så dem, gi bort eller bytte mot andre frø som du har lyst på, men ikke har høstet selv.

Det er, som vi har vært inne på i tidligere hagetips, enkelt å lage sine egne planter fra frø. I Hagelaget har vi de siste årene hatt tema-/studiegrupper der frøformering har vært hovedtema, og er interessen til stede, vil vi arrangere slike ”frøgrupper” også i framtiden. Alle som har lyst, kan være med i disse temagruppene, så ta kontakt med Hagelaget hvis du har lyst å lære mer om frøinnsamling og såing.

Storkenebb (Geranium) - et funn for hagen.

Flere og flere har oppdaget disse vakre og robuste staudene. I tillegg til alle andre gode egenskaper disse staudene har, får de også stå i fred for sneglene.

Det har etter hvert kommet mange forskjellige typer storkenebb på markedet, både foredlede sorter og arter som ikke har vært kjent tidligere. Det finnes lave, middels høye og høye planter med blomster i blå, lilla, fiolette, rosa, purpurrøde og hvite nyanser.


Innenfor en så stor plantegruppe som storkenebb, må nødvendigvis vekstbetingelsene skifte. Noen vil ha mye sol, andre tåler skygge, og de fleste vil ha godt drenert jord. Blodstorkenebb (Geranium sanguineum) er litt forskjellige fra de andre ved at den vil ha kalk i jorden.
Storkenebb passer godt til naturlike plantinger, som underplanting under større busker og trær. De kan også brukes i rabatter og andre bed, og i fjellhager og trau. Storkenebb passer også godt sammen med mange andre stauder i en rabatt, og ikke minst sammen med roser. Når storkenebb plantes sammen med roser, er det viktig at en tar hensyn hvordan storkenebbenes høyde, farge og blomstringstidspunkt passer sammen med rosene.

Storkenebb er stort sett friske og uproblematiske å ha med å gjøre. Det kan forekomme meldugg, og kraftig nedskjæring etter blomstring kan forhindre angrep. Slik nedskjæring gir nye, friske blader og kanskje også et nytt blomsterflor. Noen Storkenebb sår seg flittig selv, og nedskjæring etter blomstring, før frøene er modne, forhindrer også dette.

Noen eksempel på lave storkenebb til fjellhagen:
Dvergstorkenebb Geranium dalmaticum som blir 10-15 cm høy og trives der det er varmt og solrikt, for eksempel i fjellhager, i trau og krukker.
Silkestorkenebb Geranium cinereum som blir 10-30 cm høy og er godt tilpasset livet i en fjellhage.
Blodstorkenebb Geranium sanguineum som blir 10-30 cm høy. Disse vokser vilt langs kysten av Sørvest-Norge og trives i all hagejord, bare den ikke er for fuktig.
Rynkestorkenebb Geranium renardii, som blir 15-30 cm høy, avhengig av hvilken sort det er. Liker sol og veldrenert, middels tørr til vanlig god jord.

Eksempel på andre, litt høyere storkenebb, som er fine enten de står alene eller sammen med andre stauder eller roser:
Geranium ’Johnson’s Blue’ som blir ca. 40 cm høy, trives i sol og halvskygge i vanlig hagejord.
Geranium x magnificum ’Rosemoor’ som blir 40-70 cm høy, tåler tørke godt og kan vokse nær sagt hvor som helst, kanskje bortsett fra i helskygge.
Begge de to sistnevnte sortene er sterile og kan ikke frøformeres.

Brunstorkenebb (Geranium phaeum) er eksempel på storkenebb som klarer seg meget godt i skygge. De fleste sortene blir 60-80 cm høye. De er veldig hardføre, tørketålende og nesten vintergrønne. Den er mest kjent for den egenskapen at den kan vokse i dyp skygge, men den tåler også sol.

Til slutt vil jeg nevne Rosestorkenebb Geranium macrorrhizum. Denne blir 20-40 cm høy, er en svært nøysom og god som bunndekke under busker og trær. Den tåler både skygge og tørke, men kan også vokse i bed i full sol.

Her er nevnt bare et lite knippe Storkenebb. Det finnes mange, mange flere, og om du vil, kan du ha blomstrende storkenebb i hagen fra tidlig i mai til langt ut på høsten.