mandag 21. september 2009

Kjærlighetsurt og andre krydderurter


Du trenger ikke hage for å dyrke krydderurter. De kan godt dyrkes i potter på en veranda eller terrasse. Du kan plante flere sammen i en vid potte eller du kan gi hver krydderurt sin egen potte. En samling krydderurter byr ikke bare på spennende smaksmuligheter, den er også vakker å se på og ikke minst, den byr på herlige, spennende duftopplevelser.
Det er to spørsmål som ofte går igjen når en snakker om å dyrke krydderurter. Det ene er ”Hvilke urter skal jeg velge?” Det andre er ”Hva kan jeg bruke de forskjellige urtene til?”


Hvilke skal jeg velge?
Det finnes mange krydderurter å velge blant: Persille, løpstikke, timian, salvie, rosmarin, oregano, merian, basilikum, dill, gressløk, kjørvel, sitronmelisse, mange forskjellige mynter, fransk estragon, koriander, og enda mange flere.
For en nybegynner kan det være lurt å starte med de mest velkjente krydderurtene og bli kjent med hvordan de smaker og kan brukes. En kan for eksempel starte med persille, gressløk, løpstikke, timian, salvie, rosmarin og mynte.

Alle disse kan dyrkes i bed eller i potter. Dyrker du i bed, må du spesielt være oppmerksom på hvor og hvordan du planter myntene, som fort og lett sprer seg med rotskudd. For å unngå dette, bør du derfor først grave ned en plastbøtte eller lignende uten bunn, og så plante myten i denne.

Løpstikke, også kalt kjærlighetsurt, er en staselig, flerårig krydderurt med dekorativt og svært aromatisk bladverk. De gamle grekerne og romerne tygget frøene for å få bedre fordøyelse og mindre luft i magen. I Europa var løpstikkeavkok kjent for å styrke kjønnsdriften, og ingen skikkelig heks kunne unnvære den. Løpstikken tilhører de krydderplantene som kan stå i halvskygge og den foretrekker fyldig, fuktig, men godt drenert jord. Står den i bed, kan den bli 1-2 m høy og 1 m bred hvis den ikke klippes mye.

Salvie kalles også tesalvie for å skille den fra de mange slektningene som dyrkes mest for blomstenes skyld. Det sies om salvien at den skjerper hukommelsen og at en frodig salvie avslører at det er kvinnen som råder i hjemmet.
Salvien er en vakker busk som er vintergrønn i milde vintrer. Den kan høstes hele året. Den kommer opprinnelig fra Middelhavet og trives godt på en beskyttet, solrik vokseplass, gjerne i steinet, kalkholdig jord.

Timian er flerårige, lave, buskete planter som man kan høste hele sesongen. Timian kan dyrkes inne i lyst vindu, men trives aller best på en solrik plass ute. Det er viktig å beskjære all timian etter blomstringen. Det stimulerer til nye skudd og hindrer planten i å bli treen.

Hvordan brukes urtene?
Løpstikke er et viktig innslag i enhver kulinarisk urtesamling. Smaken minner litt om selleri og den gir maten kjøttsmak og brukes derfor ofte i buljong, supper, lapskaus og gryteretter. Finhakket løpstikke (blader) i kjøttdeigen gir mer kjøttsmak samtidig som det stimulerer fordøyelsen. Prøv friske unge løpstikkeblader i salater eller gni salatbollen med friske blader.
Ferdigsuppe og –sauser kan gjøres friskere og få en mer ”hjemmelaget” smak ved å la et løpstikkeblad koke med en stund.
Løpstikken er finest om våren og forsommeren, og bladene bør høstes da. Bladene kan oppbevares for seinere bruk enten ved tørking eller frysing. Bladene kan tørkes på rist i stekeovn eller varmluftsovn. Bruk svak varme (ikke over 60 grader) og la ovnsdøra stå på gløtt. Tørketid ca. 12 timer. Når bladene er helt tørre, puttes de i en plastpose og finknuses. Lagres på mørke krukker med tett lokk.
Løpstikkeblader kan også fryses, hele eller oppklippet, i porsjoner i plast. Når de skal brukes, knuses de fryste bladene før de tiner.
Blomstrer løpstikken utpå sommeren, er også frøene fine å bruke i mat. Knuste frø fra løpstikke kan brukes i brød og bakverk, drysses over salater, ris og potetmos. Frøene er også gode å steke sammen med poteter, rødbeter og andre grønnsaker.
Det viktigste tipset med løpstikke er – smak deg fram. Et eneste lite blad kan erstatte en buljongterning - så ta ikke for mye.

Salvie passer godt til fetere matretter siden den hjelper på fordøyelsen. Ikke bruk for mye, både fordi smaken er skarp og fordi den inneholder stoffer som det ikke er bra å få for mye av. Salvien kan med fordel brukes sammen med minst dobbelt så mye persille som salvie i maten. Da kommer den fint til sin rett. I Italia kombineres ofte rosmarin og salvie i maten.
Salvie brukes i fete farser og i stuffing til and, gås og kalkun. Kombinert med rosmarin, timian og hvitløk gir den fin smak til grillet lam. Den kan også brukes i spennende brød til servering ved siden av for eksempel grillmat eller en gryterett. Brukes gjerne til å smaksette nøytral kremost eller sammen med litt sitron og løk i urtesmør. Smaker også godt og spennende brukt på ovnsstekte potetretter.

Timian hjelper på fordøyelsen og bidrar til å bryte ned fet mat. Til matlaging brukes først og fremst hagetimian (Thýmus vulgáris). Til fisk brukes ofte sitrontimian (Thýmus x citriodórus).
Timian er en av hovedingredienesene i ”bouquet garni” og er uunnværlig i gryteretter, sauser, kjøtt- og fiskesupper. Den gir potetmos fra poser, mat fra frysedisk eller bokser, spagettisauser og pizza et ”løft”.
Finhakket timian i kålrabistappe eller fårikål gir en ny og spennende smaksopplevelse.
Ovnsbakte potetbåter penslet med olje tilsatt hakket timian og litt salt smaker vidunderlig.
Mange forskjellige urter kan brukes til marinader, men timian må være med.
Sitrontimian er timian med litt sitronsmak. Den setter en ekstra duft og smak på eggerøre og er deilig på stekt fisk. Den er også fin i smeltet smør til poteter, sopp eller løk.
Timian kan også brukes i urtete. Hell kokende vann over en liten kvast timian, en appelsinskive (med skall) og et stykke kanelbark og la det trekke en stund, og du får en herlig te som evt. kan søtes med litt honning.